Oppgavebeskrivelse:
Lage en kortfilm som kombinerer film og 3D-animasjon. En gutt eller jente står i et rom. Han/hun kun bruker hendene til å skape en og en planet. Det begynner som kun lys, og nærbilder så man ser ikke helt hva som skjer. Til slutt, etter å ha fått opp alle planetene, gir han/hun det forskjellige aksene et dytt, som setter hele systemet i gang. På denne måten lager han/henne solsystemet.
Til nå har jeg fått laget en 3D modell av solsystemet. Men jeg skal ikke begynne å animere før etter at jeg har filmet gutten/jenten. Det er altså et bilde fra denne 3D modellen jeg skal analysere. Modellen er også bare i skissefasen, med tanke på lys og atmosfære.
Analyse:
Bildet jeg skal analysere er fra en kortfilm, som (forhåpentligvis) kommer til å bli ”utgitt” i Januar 2010. Verket er laget av medieelevene Marte Teigen, og er i hovedsak en del av en skoleoppgave, men skal også være med i en framtidig portfolio. Portofolioen skal vise både kreative/estetiske og tekniske evner. Ellers kunne verket passet i sammenheng med kortfilm-konkurranser for amatør filmskapere, eller som en reklamefilm. Bildet er laget i et 3D modellerings- og animasjonsprogram.
På bildet ser man mange kuler spredd tilsynelatende tilfeldig fra hverandre. Men de fleste kulene ligger til høyre i bildet. Kulen som trekker mest oppmerksomhet er den største, som er gul og hvit. Kulen har en kraftig, hvit glød, som begynner veldig sterkt i midten av kulen men blir mer og mer diffus utover. Det er åpenbart at denne kulen representerer solen, og de andre kulene rundt er resten av planetene i ett solsystem. Om det representerer vårt eget solsystem vet man ikke, ettersom alle planetene ikke er synlige. Utenom solen er bildet svært mørkt, og det er tydelig at det er solen som er den dominerende lyskilden. Men resten av bildet er så mørkt at man knapt kan skimte fargen på noen av de andre planetene. De få fargene vi kan se har oransje/brun tone. Bakgrunnen er også svært mørk, men man kan se et hint av stjerner. Utenom dette er det mye tomrom i bildet, spesielt på venstre side.
De mørke fargene skaper en mystisk stemning, kanskje på grensen til nifs. Det store svarte tomrommet kan gi følelsen av at man befinner seg i et gigantisk rom, og føler seg litt liten i forhold. Gløden fra solen kan gi oss assosiasjoner til noe viktig eller hellig. Den svært dominerende solen kan representere hvor mye mindre vår planet er, eller hvordan den driver alt liv på jorden. Bildet kan altså gi oss følelsen av noe overnaturlig eller minne oss på ett fantastisk naturfenomen. Tolkningen av dette bildet avhenge dermed av religiøs overbevisning eller livssyn. Noen vil kanskje se på det som en ren modell av solsystemet skapt for å opplyse. Andre vil legge mer følelser i tolkningen. På denne måten kan bildet ha både praktiske og estetiske egenskaper.
Solen er plassert ca i det gyldne snitt, noe som skaper en form for harmonisk ubalanse. Resten av planetene er også plassert i hovedsak til høyre i bilderammen. Proporsjonene i bildet skaper også en dynamikk og en dybde. Bildet bærer også mye preg av mørk-lys-kontrast, noe som gjør det mer spenstig. Utenom dette virker det som om Teigen har vært lite bevist på komposisjonsprinsippene, ettersom hun har lagt lite vekt på enhet og bevegelse, og det virker ikke som om disse valgene har en bevist funksjon.
Om modellen ikke hadde vært en del av en kortfilm, men heller laget for å vise skoleklasser en modell av solsystemet hadde kanskje solen stått i sentrum og det ville vært mer oversiktlig. Mangelen på lys i bildet bidrar også til at dette viker fra en ”skole-modell”.
Mangelen på lys fører dessverre også til at bildet mister mye av sin dybde, fordi skyggene på mange av de ytterste planetene er så dominerende at det bare blir til en svart kule. Dette gjør at formen forsvinner og det blir vanskelig å se hva som er i forgrunnen og hva som er i bakgrunnen. Mørket blir med andre ord for dominerende og svikter, etter min mening, i å virke mystisk og nifst. Mangelen på lys fungerer bare som støy.
Om Teigen skulle gjort noe anderledes burde hun lagt mer arbeid i lyssettingen, og vært mer bevist på hvordan dette påvirker bildet. På denne måten kunne det kommet tydeligere fram om verket er laget med henhold til funksjon, eller om det er et estetisk verk som skal uttrykke en følelse.
)
